Da var fem uker i the Warm Hearth of Africa passert. På søndag, var vi, tolv studenter og to øvingslærere hjemme på norsk snø. Ønsket om å snu og gå tilbake inn i flyet å bli med tilbake til Amsterdam, derfra til Nairobi, deretter til Malawi, var stort da Gardermoens tolv kuldegrader slo i mot oss. Enda større ble det da vi kom inn på flyplassen og det var fint lite med glade og vinkende afrikanere som tok imot oss..

Det gikk jammen nok en uke før det kom mer på denne bloggen, og grunnen til det er at vi hadde en noe uventet og trist avslutning på turen vår. På tirsdag endte stakkars, Anne-Kirsti opp på operasjonsbordet i Blantyre (en by fire timer unna Lilongwe) etter å ha knust håndleddet, under en rebuslekdemonstrasjon på skolen. Og der ble hun værende frem til torsdag. Hun, Silje og Kristine som var med henne, kom tilbake like etter at Guest of Honor hadde satt seg på avslutningsfesten som var gjort i stand til oss på Bambino skole. Det ble stor jubel og glede over å se Anne-Kirsti tilbake! Dessverre ble hun nødt til å dra fra festen etter kort tid for å få nok en sykehus natt, pga reaksjon på allergipillene hun hadde fått, så bekymringen over å ikke få henne med hjem til Norge, meldte seg straks.

Heldigvis fikk jenta bli med oss tilbake til Norge. Men midt oppe i alt dette, så meldte nok en tragedie seg. Chimpepa, selve defenisjonen på the Warm Hearth of Africa, døde veldig brått fra oss torsdag, 55 år gammel, av et hjerteinnfarkt, en drøy time etter at vi hadde invitert ham med på morgendagens avslutningsmiddag. Det ble en tårevåt torsdags kveld.

På fredag fikk vi lov til å være tilstede på minnestunden for Mr. Chimpepa hjemme hos hans familie. Det var en tøff opplevelse, før vi på kvelden holdt taler om hvor fantastisk denne mannen hadde vært, før vi kom frem til at dette var en mann som på ingen måte ønsket at vi skulle gråte over ham, men heller glede oss over det livet han hadde levd. Så kvelden endte med et lystigere lag enn den hadde startet med.

Turen hjem fra Lilongwe til min toppetasjes hybel i Sarpsborg (!), var hele 31 timer lang.  Trass i at det ble dårlig med søvn for min del, så gikk også denne reisen alt for fort, så var vi hjemme igjen hos kjente og kjære alle mann. Selv om tiden i Malawi har sust av gårde alt for fort, så vil minnene fra dette oppholdet vedvare for alltid, både de gode og de triste. Heldigvis er det flest av de positive opplevelsene som kommer til å sitte igjen. De gjestfrie og gode menneskene som ikke har noe verdens ting, men fortsatt har et smil på lur til enhver tid, vil bli husket som en kontrast til Norge, som var kaldt å komme hjem til på flere måter. Og når det gjelder de opplevelsene som var leie, kan man alltids gjøre om til noe positivt, (foruten om Anne-Kirstis uhell, det ser jeg virkelig ikke noe bra ved!) Mens tanker om Chimpepas bortgang vil bli erstattet med gleden over å ha fått muligheten til å bli kjent med et slikt fantastisk menneske!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på et slikt flott opplegg, og oppfordrer virkelig alle som skulle få en liknende mulighet til å reise til Afrika og tilbringe dager med lokalbefolkningen der, til å ta den! Det har vært fem ubeskrivelige uker!

Da gikk det visst unna en hel uke før det ble blogging som kom øverst på prioriteringslista igjen.. Det har vært litt av en travel uke, hvor jeg har fått se elever rive av avispapir fra kladdeboka si og spise det og spist middag hos en av Malawis rikeste fruer, som en stor kontrast! To ettermiddager har vi brukt på å besøke Girls Promotion Club på Chankhandwe og Mwenyekondo, en annen ettermiddag fikk vi være med Chimphepa på Village Walk ved Chatuwa skolen – en tur som ga sterkere inntrykk enn noen annen tur vi har hatt i landsbyene rundt skolene, særlig ettersom vi på denne turen fikk høre mange tragiske, men sanne historier om beboerne.. Resten av “jobbuka” (som bare ble fire dager lang) har blitt brukt på timeplanlegging, kortspill og igangsetting av frustrerte fruer sesong 2!

Så kom helgen, og det var tid for safari! Fredag morgen etter skredderbesøk og innpakking av en skadet fot, dro vi av gårde til South Luangwa nasjonalpark i Zambia. Veien til parken var ikke noe stort hurrarop. For det første var det en bilreise (i store flotte safaribiler) som i prinsippet tok seks og en halv time om turen  gikk uten større problemer, men som endte opp med å ta hele ni timer, grunnet ekstremt, vriene tollbetjenter på grensen inn til Zambia og overraskende dårlig vei som for å gjøre det hele bedre var dekket av vann og søle på store områder! Så kjøring på venstre og høre side av veien var temmelig likt fordelt gjennom turen, for å unngå de værste hullene, vannet og søla. Vi var også farlig nære grøftekanter opptil flere ganger – og de to safaribilene gikk loddrett og vannrett på veien om hverandre, litt av en tur var det. Og det uungåelige skjedde safaribilen med alle AU studentene og Ingvil, bilen satte seg godt fast nede i gjørma! Så den siste biten frem til Lodgen, ble en del av oss puttet inn i den minste safaribilen, sammen med de som allerede satt der, og humpet videre i den.. Resten av gjengen kom etter senere, da de hadde fått hjelp av lokalbefolkningen til å grave opp bilen..

Vel fremme på lodgen ble vi først og fremst advart mot elefantene og flodhestene som vanligvis tuslet litt rundt hyttene vi skulle bo i, samt å mate apene, for da ble de visst helt ville! (det skal være sikkert og visst! En heldiggris fikk fatt på en uåpnet potetgullpose, åpnet den og spiste og koste seg noe innmari! Litt etter hoppet en apekatt opp og ned på spisebordet i restauranten på lodgen..! I løpet av den første kvelden, fikk vi også se en elefant som spiste og koste seg mellom hyttene våre og masse apekatter som også var skummelt nære hyttene og restauranten!

Lørdagen var det opp klokka fem om morgenen for å dra på morgensafari. Da fikk vi se massevis av elefanter, giraffer, antiloper, zebraer, vortesvin, flodhester (i vann), apekatter og masse fugler. Vi fikk også se en død giraffe, noe som ikke var et fult så vakkert syn, særlig ikke siden den var dekket av gribber som forsynte seg av den..!

Etter en liten hvil midt på dagen, ble det ny safari på ettermiddagen, såkalt nattsafari. Planene før denne safarin var store, særlig var planen å i det minste se en til av “the big five”, løve eller leopard, ettersom nesehornene var utrydet fra parken. Noe løve ble det ikke på oss, men likevel var vi strålende fornøyde over å ha sett to leoparder på veldig (nesten litt skummelt!) nært hold! Det er et veldig sjeldent dyr å se, så dette var stort også for lodgen, som skrev opp på en tavle at vi hadde sett dette. Vi fikk også se vannbuffalo, rompa og hodet på en hyene og skyggen og halen til en afrikansk sivet..!

Etter nattsafarien som var ferdig forholdsvis tidlig (åtte!) men bekmørkt var det de siste to timene, ble det god mat på lodgen og kortspilling, før det ble gjort tapre forsøk på å frata en stakkarslig edderkopp som krøp over senga mi, livet - og soving! Edderkoppen fikk tusle videre oppover veggen vår..

I dag gikk turen hjem fra Marula lodge tilbake til Korea Garden, innom et teksttilmarked, hvor vi etterlot oss masse dollar og dro hjem med masse flotte tekstiler, og stort mer enn bussmøte (som omhandler bussing kommende uke), litt gin and rummy og en episode med frustrerte fruer ble det ikke tid til..

Nok en gang var det søndag igjen og enda en uke har rast avsted her i varmen. Denne uka har vært ekstrem varm, uten noe som helst regn, det toppet seg virkelig i går da vi var på Lake Malwi igjen og svidde kroppene våre i alt for mange timer! (når vi snakker om sola (bokstavelig talt) så skal det sies at det akkurat satte igang et kraftig regnskyll utenfor hvinduet vårt..) Men uka til nå har vært fin. Det ble heller ikke noe bading i laken i går for min del, bassenget var flott denne dagen også

På fredag var planen å besøke krisebarnehjemmet igjen, men ettersom et forkjølelsesepidemi har spredd seg blant flere av oss studentene, var det en god del som sto over i fare for å smitte de små barna som har et veldig dårlig immunforsvar. Senere på kvelden ble det flott middag på Four Seasons hotel, så nattklubb. Det ble en veldig artig kveld så lenge den varte, men mange var slitne etter lange dager som hadde startet klokka seks for de fleste hele uka, så kvelden ble ikke så sein.

I dag har vi hatt en ny tur til flyplassen med en buss full av ballonger, for å møte Ingvild og Beinta som skal være her sammen med oss de siste to ukene. De var strålende fornøyd med velkomsten. Nå står litt timeplanlegging, slappe av og (muligens) noen episoder med frustrerte fruer, før vi tar med Ingvild og Beinta til Crossroads hotel senere i kveld ;D

Strøm har vært luksus siden vi kom hit til Malawi, nå har vi vært uten i de siste to dagene også, til stor fortvilelse, den lille tiden vi har hatt på hotellet disse to dagene, har vært fylt med blinkende lys, kalde dusjer og kortspill. At lysene i flere butikker i byen også sluknet for en periode, sier litt om luksusen som ligger i det å ha strøm! Men nå er den tilbake inntill videre, så nå er det full oppladning av pcer, kameraer og telefoner!

Ellers har det vært skole på formiddagene, vi har fått være med på Girls Promotion Club  og lært tradisjonell malawisk dans, badet og solet, gjort tapre forsøk på å øve på afrikansk rompevrikking foran speilet og vi har laget og spist taco hos Per Øyvind og Kristine.

Ja, da har jeg altså sett en tarrantella her i Malawi for første gang, ikke nok med å bare se den, men den hadde strategisk plassert seg på døren inn til hotellrommet vårt også..! Nå skal det sies at jeg ikke så stort mer enn tre hårete bein av skapningen i går kveld (så resten på bilde i dag!) men det holdt med det, sjokket var fortsatt på linje med Siljes som var den heldige som først fikk se denne tarrantellaen (hele) da hun skulle ut fra rommet en tur! Et redselsfult skrik, femten minutter i sjokk, leting etter eventuelle flere tarrantellaer på avveie og lite troverdige overbevisninger om at dette var nok den eneste tarrantellaen her på hotellområdet, måtte til, før vi var klare for kveldens epispode av frustrerte fruer!

Foruten om å få et noe ufrivillig møte med en tarrantella, var resten av dagen i går veldig bra. På formiddagen, dro tolv studenter, Kari og bussjåføren vår, Crispen av sted i en buss full av oss, balloger og et norsk flagg, til flyplassen for å hente nye lærere fra Norge som skal veilede oss denne uka, Camilla og Bengt Harald.

Siden det var en annledning å feire, benyttet vi den som unnskyldning til å fortjene mat fra nok et av de finere hotellene som holder til her, Crossroads Hotel, før vi dro hjem fior å stifte nærmere bekjentskap til en forvirret tarrantella, se frustrerte fruer og deretter sove :)

I dag var det tilbake på praksisskolene igjen, men det ble en litt kortere dag, ettersom vi skulle besøke en ny søsterskole Tor Arne og Britt falt pladask for like før de reiste, Chinsapo. Møte med denne skolen, var nok et møte som fikk tårene til å komme frem! Det var en helt overdådig velkomst vi fikk på denne skolen. Barn løp fra alle kanter etter bussen vår og inn på skolen, en diger gjeng samlet seg om bussen for å treffe oss. Rektoren fra skolen, synes dette ikke var helt passende ettersom det forstyrret elevene som fortsatt satt ute og hadde undervisning, og hun hadde en utrolig måte å få barna ut fra skolen igjen på. Først startet hun å synge en sang de alle kunne og sang med på, helt fantastisk var det å høre på og se de glade barna, som var så utrolig glade for å se og få lov til å synge for oss. Deretter ved hjelp av nok en sang, fikk rektoren med seg hele flokken ut av skolegården uten sure miner. Vi fikk en omvisning på den stakkarslige skolen, som hadde de fleste “klasserom” ute, med kun et lite tak over de 100-300 elevene som gikk i klassen, fikk høre flere sanger og fikk også lov til å synge litt for elevene! Det var virkelig en flott velkomst vi også fikk på denne skolen. Helt ubeskrivelig!

Etter skolebesøket ble det lunsj i byen, pannekake (H), før det ble en tur til et av markedene her, så hjem og rett i bassenget! ^_^

Da fikk vi i dag for første gang møte på en tarrantella, på vei inn på rommet vårt…! Er fremdeles i sjokk så mer kommer i morgen….

På grunn av strømbrudd på hotellet siden torsdag kveld, har det ikke blitt så mye av hverken bloggskriving, msn eller frustrerte fruer de siste dagene.. (til stor fortvilelse bland de fleste av oss studenter!) Men her kommer en kort oppsummering om de siste dagene våre her; Adverb clauses of condition timen min, gikk overraskende nok veldig bra for seg, det samme kan sies til en viss grad om mattetimen jeg hadde på fredag, med det lille unntak av at klassen med de 130 elevene – i kor, var raskere enn meg når det gjald hoderegning av multiplikasjonsstykker!

Foruten om skoletiden har vi fått besøke et barnehjem for foreldreløse spedbarn (opp til 12 mnd) med aids og andre sykdommer, det var en veldig stor opplevelse. Det skulle ikke mer til en å få lov til å holde en av de nydelige barna før ønsket om å ta de med hjem straks meldte seg! På fredag var det avskjedsfest for Tor Arne og Britt hjemme hos fredskorpserne, hvor det ble servert det beste jeg kunne tenke meg å få servert her i Malawi: NORSKE GRILLPØLSER og POTETSALAT (!). I tillegg ble det servert grillet kylling og RIBBE faktisk!! Nå er ikke jeg noe stor fan av ribbe, så jeg jublet høyest over grillpølsene og potetsalaten, men det skal sies at samtlige av studentene var enige om at maten hos fredskorpserne var bedre enn noe restaurantmat vi har fått hittill i Malawi!

Fredagskvelden ble videre en livlig kveld med et sangkor som hengte seg opp, og sang i ett de fire siste timene av besøket, bestående av alle Irene, Ann-Kristin, Lynn, Anette, Elise og Sonja, to kjøkkenverter i god form, samt mange flotte takketaler, hadeklemmer og en dose for mye “Halleluja!”!

I dag har fire av oss studentene, Anne-Kirsti, Silje, Lise og jeg vært med øvingslæreren vår, Dorene, til hennes kirke, som forøvrig ikke var noen kirke, men et klasserom, trass i skiltet som visste pil inn til “Seventhday Adventist Church”. Forventninger i forkant var en tre timer lang preken på et språk vi ikke forstår det døyt av, men i stede overrasket menigheten stort, for det var slett ikke som forventet i det hele tatt! Det var mye mer sang enn forventet, men det som overrasket mest var at en time ble brukt på å diskutere bibelen..! Den kom brått på, for en kristen humanist som enda ikke har helt funnet ut om hun er kristen eller humanist… Men Anne-Kirsti skåret høyt ved å stille smarte spørsmål og holde en bønn for oss alle!

Etter kirkebesøket møtte vi resten av gjengen, og fikk bli med hjem til Dorene, der vi lærte litt dansing og lærte Dorene en dans vi mer eller mindre fant på i farta med utgangspunkt i Per Sjuspring… –> middag —> hjem, strøm tilbake på hotellet, ellevill jubel på rom G34! —> blogging, si hei hjem og frustrerte fruer resten av kvelden er den foreløpige planen! ;D

I de siste dagene har det blitt litt endringer i planene, Silje og jeg har blitt plassert på en ny praksisskole sammen med Anne-Kirsti og Sonja, så vi skal nå ha praksis de neste tre ukene på Chankhandwe, mens Kim skal ha sin praksis sammen med Ingunn, Lise og Elise på Mwenyekondo. Så nå er altså den virkelige praksisen for min del i gang! Første time jeg skal ha alene (med noe assistanse fra Silje), engelsk grammatikk; topic: Adverb clauses of condition, er i dag planlagt og skal gjennomføres i morgen. En time jeg er en smule skeptisk til, ettersom temaet kommer innenfor noe jeg selv lærte meg for første gang i dag! At jeg ble den heldige vinneren av denne timen, på bakgrunn av to terningkast, sier litt om iveren både jeg og Silje hadde etter å få lov til å undervise i emnet..

To timer jeg derimot ser veldig frem til i morgen, er mattetimene vi alle fire skal gjennomføre sammen, hvor vi har fått lov til å øve elevenes ferdigheter i multiplikasjonstabellen, ved hjelp av en lek Jon lærte oss i en av dramaleksjonene våre i høst. Det var en lek som fungerte veldig bra bland 30 allmennlærerstudenter, så det skal bli gøy å se om vi får den til like bra for 130, syvende klassinger i morgen!

Foruten om praksis, har de siste dagene gått med til yatsi, korspilling, krangling med Anne-Kirsti om dobbeltdyna vi deler, og ikke minst en god del frustrerte fruer episoder!!