Det digitale, det nye og spennende som inntar fler og fler elevers skolehverdag, men i hvilken retning drar ikt i skolen egentlig elevene? Mot større kompetanse og forståelse eller passivitet? Elevene, de kan. De har vokst opp med den slags moderne teknologi og kan en hel masse, ofte kan de mer enn læreren. Men det de kan er ofte spilling, chat og nedlastingsprogrammer, altså programvare som sjelden egner seg til skolebruk, med mindre læreren starter et chatnettverk som består kun av faglig, relevans, chattbrukerne imellom, eller finner et spill som elevene kan bryne seg på matematikk og samtidig er såpass artig at eleven ikke merker samspillet mellom spillet og læreboka. Nå vet jeg av erfaring både fra praksis og egen skolegang at det som skjer på datarommet er ikke alltid like faglig relatert som det burde være, dette gjelder spesielt eldre elever som dropper ut, fort oppdraget læreren har gitt dem blir kjedelig. Kaballer, 123spill og nettby, er nettsteder og spill som fort kan ta over interessen til elevene fremfor noen oppgaver som må skje digitalt, da det står i kunnskapsløftet at de skal kjenne til det digitale verktøy i ethvert fag. Ansvaret mener jeg i stor grad hviler på lærerens skuldre. Lærerne kan ikke nok om det digitale verktøy, til å bruke det til elevenes beste og lærdom, er ikke det tilfellet, er det ofte skolens økonomi og datamaskiner som er med på å redusere læreingsutbytte ved det digitale verktøy fremfor i klasserommet. I klasserommet kan læreren lett se hva elevene driver med på pultene sine, bak en pc skjerm større enn hodene deres, blir ikke den jobben like lett alltid. Men nå skal ikke jeg påstå at alle lærere er “grønne” når det gjelder fornuftig bruk av ikt i skolen. Om tre år kommer et flott kull som har toppkompetanse innafor området;) Men jeg har sett og tatt del i en del tilfeller som beskrevet ovenfor, både som elev og observatør, så jeg vet at tilfellene er gjenkjennbare. Jeg ønsker videre å bekrefte at jeg ikke er imot ikt i skolen, men jeg er imot unødvendig bruk av ikt i skolen, som ikke fører til noe særlig læringsutbytte. Er det tilfellet, mener jeg undervisningen heller bør ta plass i klasserommet!

Læreren har tre valg når det gjelder Ikt undervisningen ifølge Tom Erik Holteng, (http://www.ranablad.no/debatt/article2536257.ece). Læreren kan være den som har kontrollen over funksjonaliteten og styrer det som foregår. Læreren produserer innhold, strukturerer det og presenterer det for elevene, f.eks. via en power-point. Det passiviserer eleven. Holder det på i for lang tid, kan resultatet bli at eleven finner på noe annet å sysle med for ikke å sovne. Men lærerens innlevelse og forklaringer har naturligvis masse å si, så en power-point fremvisning kan være alle tiders med bra nok innhold og gjennomføring fra lærerens side, men det kan også bli kjedelig og føre til at elever ikke henger med. – for mye tekst og for lite bilde, kan være eksempel på en typisk power-point som ikke blir møtt med stor iver av elever. Et annet alternativ, er at læreren åpner for at elevene skal kunne være delaktige gjerne i form av gruppeorientert arbeid, mens lærerens rolle i størst grad går ut på å være en veileder og en faglig støttespiller, f.eks: ved at læreren først presenterer nytt stoff via power-point, eventuelt via en film, for så å gi elevene oppgaver til emnet som de kan jobbe med i grupper eller individuelt. En tredje mulighet er å gi ansvaret fult og helt til elevene, for så å la de presentere det de har kommet fram til. Alle tre mulighetene læreren har kan føre til god eller dårlig undervisning. Det kommer ann på lærerens egen kunnskap om Ikt og oppgavene, eventuelt måten pensum legges fram på. En film som utgangspunkt kan være strålende, men hvor strålende blir læringsutbytte om det følger med at elevene må vente i 15 minutter, på den eneste ikt ansvarlige på skolen som også er den eneste som klarer å trykke på play knappen for å få startet filmen. Det er noe jeg selv har opplevd, og da mister læreren fort lasset. Lærere må være oppdaterte og kunne det digitale verktøy litt bedre enn elevene, iallfall innafor emnet de skal undervise i, og de programmer læreren skal behandle i sine timer! Kan de ikke det, er oppfordringen at de lærer det, for det digitale verktøyet er kommet for å bli, og kan være en stor ressurs!