“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way”  (Charles Dickens: A Tale of two Cities, 1859.)

Som Dickens har mange lyriske perspektiver på tidene som har vært og tidene som skal komme, har mennesker i dag mange ikke fult så lyriske perspektiver på IKT og læring. Noen mener at IKT kunnskap åpner veien ”direct to Heaven”, mens kritikerne hevder at det går ”direct the other way”, hvor nå enn det måtte være.

Skoler i Tyskland har kastet pcene ut av klasserommene, lærere kan for lite, motstanden mot IKT bruk i skolen er stor, men elevene foretrekker gjerne en undervisningsøkt på et datarom. Hvorfor har det seg slik at det er såpass ulike meninger om et redskap som har kommet med tiden, er nytt og spennende og åpner opp for en helt ny og informert verden?

Siden dette er en blogg om IKT og læring, begrenser jeg de ulike meningene om emnet til elevers og læreres. Kritikerne av lærerne har ofte en sammenheng med egne dårlig IKT kunnskaper. De har ikke fått muligheten eller vil ikke lære seg det som trengs for at deres kompetanse skal rekke over elevenes. Mange lærere frykter datarommet eller filmfremvisninger fordi de er redde for at de ikke skal mestre å få til det de burde som lærere. Løsningen, mener jeg ligger i mer kursing av lærere.

Mange lærere av den ”eldre generasjon” unnskylder seg med at det ikke er nødvendig å sende de på kurs, for det vil ta alt for langt tid å lære de det de trenger å lære for å være kompetente lærere. Selv om de har et år igjen før de når pensjonsalderen ikke gi de fritak for kursing i temaet. En klasse skal ikke lide av å ikke få IKT undervisning, grunnet en eldre lærer som nekter å innfinne seg i å lære noe nytt. For det har konsekvenser nettopp for denne klassen.  Er motstanden grundig begrunnet, bør det i det minste være mulig for elevene å få en ny lærer til å gi de den IKT undervisningen de har krav på. For digitale ferdigheter er en ferdighet som går igjen i alle fag i nåværende lærerplan, Kunnskapsløftet – 06, noe som bekrefter viktigheten av denne kunnskapen.

Hvorfor elevene trenger denne kunnskapen, kan en jo spørre seg om. Foruten om at Kunnskapsløftet sier det, at elevene har stor kunnskap om emnet da de fleste har tilgang til egen pc og internett i hjemmet og elevene synes å jobbe på data er gøy, så er det også et annet viktig argument som understreker viktigheten av IKT kunnskap for elever. Som jeg har poengtert tidligere har det digitale verktøyet kommet for å bli, og en kan ikke gjemme seg unna det for alltid. En vil møte det før eller siden. En fremtidig jobbkarriere uten noe som helst form for IKT kunnskaper, vil nesten være uoppnåelig. Jeg vil tørre å påstå at uten noe som helst IKT kunnskap er det bare en vei det vil gå, og det er ikke til himmels i noen jobbkarriere, men ”direct the other way”. Vil du som lærer risikere at du ikke fulgte opp og ikke ga eleven din muligheten til å sitte i kassa på rema en gang, vel, stell deg på bakbeina når kursdagen står for tur, ikke still!

2 april 2008 var dagen hvor studentene ved lærerutdanningen i Østfold stilte opp på årets datamesse på Høgskolen i Østfold. Det var en dag som bar preg av høyt volum, stands og flyers, samt ivrige studenter som pratet om alt innenfor sitt felt og som de hadde prøvd ut i praksis. Mange hadde med elever til å bistå, forklare og sjarmere mens andre studenter hadde andre virkemidler i bruk for å få publikum til sitt stand.

Som jeg har blogget om tidligere, baserte vårt praksisprosjekt seg på det å lage animasjonsfilm. Vår stand bestod av fire lærerstudenter, to elever og øvingslæreren vår og Kunnskapsløftet (selvfølgelig). Den bestod også av to pcer, et web-kamera, peipeile dough funny faces (moddeleire), en videokanon, et lerrett og selvsagt masse godt humør! På lerrettet viste vi resultatet elevene hadde laget når vi var i praksis, en animasjonsfilm på 15 minutter. Resten av utstyret ble brukt til å lage en ny animasjonsfilm, som elevene på egen hånd hadde ansvar for å lage, mens mange gikk rundt å så på, stilte spørsmål og ga skryt. Elevene vi hadde med viste gjerne frem og forklarte det de hadde lært. Det var en stor dag for dem og for oss, som også må si oss stolte av produktet vi hadde å vise frem på lerrettet. Vi var også temmelig fornøyde med flyersene vi delte ut.

Etter mange besøkende, pizza og brus var dagen omme. Vi var enige om at det hadde vært en artig dag, men også at det kunne vært en fordel om datamessa kunne vært litt senere på dagen, slik at flere kunne komme å se hva vi hadde å by på av tips, ideer og ikt i skolesammenheng. Min oppfordring er enten neste års datamesse blir tidlig eller sent på dagen, at den bør oppleves av lærere som ønsker å få inn mer ikt i skolefagene. Det vi har å by på er mye og variert, og jeg kan garantere at du ikke kommer til å forlate datamessa i Østfold uten noen som helst ideer.