“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way”  (Charles Dickens: A Tale of two Cities, 1859.)

Som Dickens har mange lyriske perspektiver på tidene som har vært og tidene som skal komme, har mennesker i dag mange ikke fult så lyriske perspektiver på IKT og læring. Noen mener at IKT kunnskap åpner veien ”direct to Heaven”, mens kritikerne hevder at det går ”direct the other way”, hvor nå enn det måtte være.

Skoler i Tyskland har kastet pcene ut av klasserommene, lærere kan for lite, motstanden mot IKT bruk i skolen er stor, men elevene foretrekker gjerne en undervisningsøkt på et datarom. Hvorfor har det seg slik at det er såpass ulike meninger om et redskap som har kommet med tiden, er nytt og spennende og åpner opp for en helt ny og informert verden?

Siden dette er en blogg om IKT og læring, begrenser jeg de ulike meningene om emnet til elevers og læreres. Kritikerne av lærerne har ofte en sammenheng med egne dårlig IKT kunnskaper. De har ikke fått muligheten eller vil ikke lære seg det som trengs for at deres kompetanse skal rekke over elevenes. Mange lærere frykter datarommet eller filmfremvisninger fordi de er redde for at de ikke skal mestre å få til det de burde som lærere. Løsningen, mener jeg ligger i mer kursing av lærere.

Mange lærere av den ”eldre generasjon” unnskylder seg med at det ikke er nødvendig å sende de på kurs, for det vil ta alt for langt tid å lære de det de trenger å lære for å være kompetente lærere. Selv om de har et år igjen før de når pensjonsalderen ikke gi de fritak for kursing i temaet. En klasse skal ikke lide av å ikke få IKT undervisning, grunnet en eldre lærer som nekter å innfinne seg i å lære noe nytt. For det har konsekvenser nettopp for denne klassen.  Er motstanden grundig begrunnet, bør det i det minste være mulig for elevene å få en ny lærer til å gi de den IKT undervisningen de har krav på. For digitale ferdigheter er en ferdighet som går igjen i alle fag i nåværende lærerplan, Kunnskapsløftet – 06, noe som bekrefter viktigheten av denne kunnskapen.

Hvorfor elevene trenger denne kunnskapen, kan en jo spørre seg om. Foruten om at Kunnskapsløftet sier det, at elevene har stor kunnskap om emnet da de fleste har tilgang til egen pc og internett i hjemmet og elevene synes å jobbe på data er gøy, så er det også et annet viktig argument som understreker viktigheten av IKT kunnskap for elever. Som jeg har poengtert tidligere har det digitale verktøyet kommet for å bli, og en kan ikke gjemme seg unna det for alltid. En vil møte det før eller siden. En fremtidig jobbkarriere uten noe som helst form for IKT kunnskaper, vil nesten være uoppnåelig. Jeg vil tørre å påstå at uten noe som helst IKT kunnskap er det bare en vei det vil gå, og det er ikke til himmels i noen jobbkarriere, men ”direct the other way”. Vil du som lærer risikere at du ikke fulgte opp og ikke ga eleven din muligheten til å sitte i kassa på rema en gang, vel, stell deg på bakbeina når kursdagen står for tur, ikke still!