Strøm har vært luksus siden vi kom hit til Malawi, nå har vi vært uten i de siste to dagene også, til stor fortvilelse, den lille tiden vi har hatt på hotellet disse to dagene, har vært fylt med blinkende lys, kalde dusjer og kortspill. At lysene i flere butikker i byen også sluknet for en periode, sier litt om luksusen som ligger i det å ha strøm! Men nå er den tilbake inntill videre, så nå er det full oppladning av pcer, kameraer og telefoner!

Ellers har det vært skole på formiddagene, vi har fått være med på Girls Promotion Club  og lært tradisjonell malawisk dans, badet og solet, gjort tapre forsøk på å øve på afrikansk rompevrikking foran speilet og vi har laget og spist taco hos Per Øyvind og Kristine.

Ja, da har jeg altså sett en tarrantella her i Malawi for første gang, ikke nok med å bare se den, men den hadde strategisk plassert seg på døren inn til hotellrommet vårt også..! Nå skal det sies at jeg ikke så stort mer enn tre hårete bein av skapningen i går kveld (så resten på bilde i dag!) men det holdt med det, sjokket var fortsatt på linje med Siljes som var den heldige som først fikk se denne tarrantellaen (hele) da hun skulle ut fra rommet en tur! Et redselsfult skrik, femten minutter i sjokk, leting etter eventuelle flere tarrantellaer på avveie og lite troverdige overbevisninger om at dette var nok den eneste tarrantellaen her på hotellområdet, måtte til, før vi var klare for kveldens epispode av frustrerte fruer!

Foruten om å få et noe ufrivillig møte med en tarrantella, var resten av dagen i går veldig bra. På formiddagen, dro tolv studenter, Kari og bussjåføren vår, Crispen av sted i en buss full av oss, balloger og et norsk flagg, til flyplassen for å hente nye lærere fra Norge som skal veilede oss denne uka, Camilla og Bengt Harald.

Siden det var en annledning å feire, benyttet vi den som unnskyldning til å fortjene mat fra nok et av de finere hotellene som holder til her, Crossroads Hotel, før vi dro hjem fior å stifte nærmere bekjentskap til en forvirret tarrantella, se frustrerte fruer og deretter sove :)

I dag var det tilbake på praksisskolene igjen, men det ble en litt kortere dag, ettersom vi skulle besøke en ny søsterskole Tor Arne og Britt falt pladask for like før de reiste, Chinsapo. Møte med denne skolen, var nok et møte som fikk tårene til å komme frem! Det var en helt overdådig velkomst vi fikk på denne skolen. Barn løp fra alle kanter etter bussen vår og inn på skolen, en diger gjeng samlet seg om bussen for å treffe oss. Rektoren fra skolen, synes dette ikke var helt passende ettersom det forstyrret elevene som fortsatt satt ute og hadde undervisning, og hun hadde en utrolig måte å få barna ut fra skolen igjen på. Først startet hun å synge en sang de alle kunne og sang med på, helt fantastisk var det å høre på og se de glade barna, som var så utrolig glade for å se og få lov til å synge for oss. Deretter ved hjelp av nok en sang, fikk rektoren med seg hele flokken ut av skolegården uten sure miner. Vi fikk en omvisning på den stakkarslige skolen, som hadde de fleste “klasserom” ute, med kun et lite tak over de 100-300 elevene som gikk i klassen, fikk høre flere sanger og fikk også lov til å synge litt for elevene! Det var virkelig en flott velkomst vi også fikk på denne skolen. Helt ubeskrivelig!

Etter skolebesøket ble det lunsj i byen, pannekake (H), før det ble en tur til et av markedene her, så hjem og rett i bassenget! ^_^

Da fikk vi i dag for første gang møte på en tarrantella, på vei inn på rommet vårt…! Er fremdeles i sjokk så mer kommer i morgen….

På grunn av strømbrudd på hotellet siden torsdag kveld, har det ikke blitt så mye av hverken bloggskriving, msn eller frustrerte fruer de siste dagene.. (til stor fortvilelse bland de fleste av oss studenter!) Men her kommer en kort oppsummering om de siste dagene våre her; Adverb clauses of condition timen min, gikk overraskende nok veldig bra for seg, det samme kan sies til en viss grad om mattetimen jeg hadde på fredag, med det lille unntak av at klassen med de 130 elevene – i kor, var raskere enn meg når det gjald hoderegning av multiplikasjonsstykker!

Foruten om skoletiden har vi fått besøke et barnehjem for foreldreløse spedbarn (opp til 12 mnd) med aids og andre sykdommer, det var en veldig stor opplevelse. Det skulle ikke mer til en å få lov til å holde en av de nydelige barna før ønsket om å ta de med hjem straks meldte seg! På fredag var det avskjedsfest for Tor Arne og Britt hjemme hos fredskorpserne, hvor det ble servert det beste jeg kunne tenke meg å få servert her i Malawi: NORSKE GRILLPØLSER og POTETSALAT (!). I tillegg ble det servert grillet kylling og RIBBE faktisk!! Nå er ikke jeg noe stor fan av ribbe, så jeg jublet høyest over grillpølsene og potetsalaten, men det skal sies at samtlige av studentene var enige om at maten hos fredskorpserne var bedre enn noe restaurantmat vi har fått hittill i Malawi!

Fredagskvelden ble videre en livlig kveld med et sangkor som hengte seg opp, og sang i ett de fire siste timene av besøket, bestående av alle Irene, Ann-Kristin, Lynn, Anette, Elise og Sonja, to kjøkkenverter i god form, samt mange flotte takketaler, hadeklemmer og en dose for mye “Halleluja!”!

I dag har fire av oss studentene, Anne-Kirsti, Silje, Lise og jeg vært med øvingslæreren vår, Dorene, til hennes kirke, som forøvrig ikke var noen kirke, men et klasserom, trass i skiltet som visste pil inn til “Seventhday Adventist Church”. Forventninger i forkant var en tre timer lang preken på et språk vi ikke forstår det døyt av, men i stede overrasket menigheten stort, for det var slett ikke som forventet i det hele tatt! Det var mye mer sang enn forventet, men det som overrasket mest var at en time ble brukt på å diskutere bibelen..! Den kom brått på, for en kristen humanist som enda ikke har helt funnet ut om hun er kristen eller humanist… Men Anne-Kirsti skåret høyt ved å stille smarte spørsmål og holde en bønn for oss alle!

Etter kirkebesøket møtte vi resten av gjengen, og fikk bli med hjem til Dorene, der vi lærte litt dansing og lærte Dorene en dans vi mer eller mindre fant på i farta med utgangspunkt i Per Sjuspring… –> middag —> hjem, strøm tilbake på hotellet, ellevill jubel på rom G34! —> blogging, si hei hjem og frustrerte fruer resten av kvelden er den foreløpige planen! ;D

I de siste dagene har det blitt litt endringer i planene, Silje og jeg har blitt plassert på en ny praksisskole sammen med Anne-Kirsti og Sonja, så vi skal nå ha praksis de neste tre ukene på Chankhandwe, mens Kim skal ha sin praksis sammen med Ingunn, Lise og Elise på Mwenyekondo. Så nå er altså den virkelige praksisen for min del i gang! Første time jeg skal ha alene (med noe assistanse fra Silje), engelsk grammatikk; topic: Adverb clauses of condition, er i dag planlagt og skal gjennomføres i morgen. En time jeg er en smule skeptisk til, ettersom temaet kommer innenfor noe jeg selv lærte meg for første gang i dag! At jeg ble den heldige vinneren av denne timen, på bakgrunn av to terningkast, sier litt om iveren både jeg og Silje hadde etter å få lov til å undervise i emnet..

To timer jeg derimot ser veldig frem til i morgen, er mattetimene vi alle fire skal gjennomføre sammen, hvor vi har fått lov til å øve elevenes ferdigheter i multiplikasjonstabellen, ved hjelp av en lek Jon lærte oss i en av dramaleksjonene våre i høst. Det var en lek som fungerte veldig bra bland 30 allmennlærerstudenter, så det skal bli gøy å se om vi får den til like bra for 130, syvende klassinger i morgen!

Foruten om praksis, har de siste dagene gått med til yatsi, korspilling, krangling med Anne-Kirsti om dobbeltdyna vi deler, og ikke minst en god del frustrerte fruer episoder!!

… og vi har vært i Malawi i en uke, allerede. Det har vært en uke som har gått veldig fort og vært fylt med nye bekjentskaper til mange flotte mennesker og mange flotte opplevelser!!

I går ble det en ny fridag i strandstol med sol, varme og bading. Etter en to timer lang biltur, 4 politikontroller, et mislykket forsøk på å få en politimann til å tro at Per Øyvind (fredskorpser!) kom fra Skandinavia og derfor var på tur med alle sine femten koner i bussen (!) og bestikking av en offentlig tjenestemann, kom vi frem til Lake Malawi! Å ligge langs strandkanten ved innsjøen var som å være på en hvilken som helst sydenferie, det var strålende sol (minst 30 grader varmt i skyggen, nærmere 80 i sanden! ja gikk på en bomtur da jeg trodde jeg skulle klare gå ut i sanden for å bli fotografert uten stygge slipperser!), musikanter som sang og spilte på selvlagede instrumenter (blant annet ved hjelp av bruskorker, imponerende!) og en flott langstrakt strand. Det var virkelig en hard avgjørelse å avstå fra å bade i det flotte, vannet, men med samtlige advarsler fra både Odd Eriksen og lærere som har vært her tidligere fra Kjølberg og HiØ, og kjennskap til faktaet at det å bade i innsjøer i Afrika er det dummeste man kan gjøre, så ble det ikke noe bading i det fristende vannet.. Til tross for at flesteparten av studentene, mannet seg opp og badet i sjøen, til tross for parasitten, de vet de risikerer å få.

Til gjengjeld, for oss pysene som ikke var så innmari interesserte i denne her parasitten, var det et nydelig basseng ti meter unna strandvannet, som holdt en fantastisk temperatur på nærmere noen og tredve varmegrader, nesten litt for varmt var vannet i dette bassenget…! Men det gjorde ikke noe for pingletherese, som vanligvis trenger samtlige overbevisninger om at vannet blir varmt så fort man kommer seg under eller å bli kastet ut i vannet ved hjelp av makt.. I dette bassenget tok meg ikke mer enn et par sekunder før jeg var under, til Siljes store overraskelse!

I dag tok morgensovingen helt av, kun en halvtime før frokosten ble ryddet bort var det ut å spise (halv ti!), siden dagens program ikke begynte før halv tre. Timene før foreldremøtet på Mwenyekondo skole, som var dagens program, gikk med på å fortsette å skrive av planene til praksislærerne våre og lese litt i lærebøkene og lærerveiledningene som brukes i fagene engelsk og matte.

På Mwenyekondo ble vi godt mottatt som sist, vi studentene ble plassert ved siden av hver vår afrikaner som oversatte det rektoren og lærerene fortalte foreldrene, det var veldig flott for oss, siden vi ikke er helt utlært i lokalspråket, Chichewa riktig enda…! (har forresten lært litt: Moni = hei, azungo = hviting (ja det har folk skreket etter oss samtlige dager! Er litt usikker på om dette ordet er skrevet rett) og zikomo =takk

 Temaene som gikk igjen var viktige temaer som hygiene, skolematpakke, kolera, vitser og at skolen ønsker seg en kopimaskin! Det var veldig lærerrikt å være med på et slikt foreldremøte å se hvordan det foregikk, selv om det var mye vi ikke forstod så lenge vi fikk hovedpoengene oversatt!

Etter foreldremøtet ble vi invitert hjem til rektoren på skolen, John, ved en “Follow the Leader” og vi fulgte etter han inn i huset hans (som var innenfor skolemurene) og fikk hilse på kona hans, en niese og en datter og ble servert kjeks og drikke. Etter noen minutter med skepsis om vi turde drikke av glassene som var satt frem, ble det skjenket opp brus og øl til oss og vi fikk se bilder fra vårt forrige besøk på skolen, som allerede var fremkalt! Vi fikk også se film fra elever fra 7 trinn fra fredrikstadskoler som var på besøk i høst og bilder av tidligere høyskolestudenter som har vært her i Malawi på praksis, i tillegg til at vi ble fotografert både sittende, stående og inne i huset deres og utenfor!

Etter besøket i rektorboligen, gikk turen til (italienske) Mamma Mia restaurant, før vi dro tilbake på hotellet og tar nå veldig snart kvelden, ettersom i morgen er det opp klokka seks (tilsvarer kl fem norsk tid!)

Den største opplevelsen fra dagens utflukter var at jeg endelig fikk se det første dyret (foruten om mygg og fluer), i eksotiske Afrika, uten at noen hadde sett det først og pekt og fotografert det! Det store, skumle dyret så jeg kun i en brøkdel av et sekund, og på en flott restaurant. Men hva jeg så, var det ingen tvil om, det var en rotte som pilte opp langs veggen på restauranten og forsvant gjennom et hull i taket…!

Uten om dette var det Elises bursdag i dag som ble feiret klokka seks på morgenen, samt på denne restauranten på kvelden. I tillegg hadde vi vår første praksisdag på skolene her i Malawi, men det ble ingen like spennende dag som vi hadde ventet, ettersom vi endte opp med å skrive av planene lærerne hadde laget for fagene engelsk og matematikk for de neste fire ukene, ettersom elevene hadde eksamener hele dagen.