Da var fem uker i the Warm Hearth of Africa passert. På søndag, var vi, tolv studenter og to øvingslærere hjemme på norsk snø. Ønsket om å snu og gå tilbake inn i flyet å bli med tilbake til Amsterdam, derfra til Nairobi, deretter til Malawi, var stort da Gardermoens tolv kuldegrader slo i mot oss. Enda større ble det da vi kom inn på flyplassen og det var fint lite med glade og vinkende afrikanere som tok imot oss..

Det gikk jammen nok en uke før det kom mer på denne bloggen, og grunnen til det er at vi hadde en noe uventet og trist avslutning på turen vår. På tirsdag endte stakkars, Anne-Kirsti opp på operasjonsbordet i Blantyre (en by fire timer unna Lilongwe) etter å ha knust håndleddet, under en rebuslekdemonstrasjon på skolen. Og der ble hun værende frem til torsdag. Hun, Silje og Kristine som var med henne, kom tilbake like etter at Guest of Honor hadde satt seg på avslutningsfesten som var gjort i stand til oss på Bambino skole. Det ble stor jubel og glede over å se Anne-Kirsti tilbake! Dessverre ble hun nødt til å dra fra festen etter kort tid for å få nok en sykehus natt, pga reaksjon på allergipillene hun hadde fått, så bekymringen over å ikke få henne med hjem til Norge, meldte seg straks.

Heldigvis fikk jenta bli med oss tilbake til Norge. Men midt oppe i alt dette, så meldte nok en tragedie seg. Chimpepa, selve defenisjonen på the Warm Hearth of Africa, døde veldig brått fra oss torsdag, 55 år gammel, av et hjerteinnfarkt, en drøy time etter at vi hadde invitert ham med på morgendagens avslutningsmiddag. Det ble en tårevåt torsdags kveld.

På fredag fikk vi lov til å være tilstede på minnestunden for Mr. Chimpepa hjemme hos hans familie. Det var en tøff opplevelse, før vi på kvelden holdt taler om hvor fantastisk denne mannen hadde vært, før vi kom frem til at dette var en mann som på ingen måte ønsket at vi skulle gråte over ham, men heller glede oss over det livet han hadde levd. Så kvelden endte med et lystigere lag enn den hadde startet med.

Turen hjem fra Lilongwe til min toppetasjes hybel i Sarpsborg (!), var hele 31 timer lang.  Trass i at det ble dårlig med søvn for min del, så gikk også denne reisen alt for fort, så var vi hjemme igjen hos kjente og kjære alle mann. Selv om tiden i Malawi har sust av gårde alt for fort, så vil minnene fra dette oppholdet vedvare for alltid, både de gode og de triste. Heldigvis er det flest av de positive opplevelsene som kommer til å sitte igjen. De gjestfrie og gode menneskene som ikke har noe verdens ting, men fortsatt har et smil på lur til enhver tid, vil bli husket som en kontrast til Norge, som var kaldt å komme hjem til på flere måter. Og når det gjelder de opplevelsene som var leie, kan man alltids gjøre om til noe positivt, (foruten om Anne-Kirstis uhell, det ser jeg virkelig ikke noe bra ved!) Mens tanker om Chimpepas bortgang vil bli erstattet med gleden over å ha fått muligheten til å bli kjent med et slikt fantastisk menneske!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på et slikt flott opplegg, og oppfordrer virkelig alle som skulle få en liknende mulighet til å reise til Afrika og tilbringe dager med lokalbefolkningen der, til å ta den! Det har vært fem ubeskrivelige uker!

Da gikk det visst unna en hel uke før det ble blogging som kom øverst på prioriteringslista igjen.. Det har vært litt av en travel uke, hvor jeg har fått se elever rive av avispapir fra kladdeboka si og spise det og spist middag hos en av Malawis rikeste fruer, som en stor kontrast! To ettermiddager har vi brukt på å besøke Girls Promotion Club på Chankhandwe og Mwenyekondo, en annen ettermiddag fikk vi være med Chimphepa på Village Walk ved Chatuwa skolen – en tur som ga sterkere inntrykk enn noen annen tur vi har hatt i landsbyene rundt skolene, særlig ettersom vi på denne turen fikk høre mange tragiske, men sanne historier om beboerne.. Resten av “jobbuka” (som bare ble fire dager lang) har blitt brukt på timeplanlegging, kortspill og igangsetting av frustrerte fruer sesong 2!

Så kom helgen, og det var tid for safari! Fredag morgen etter skredderbesøk og innpakking av en skadet fot, dro vi av gårde til South Luangwa nasjonalpark i Zambia. Veien til parken var ikke noe stort hurrarop. For det første var det en bilreise (i store flotte safaribiler) som i prinsippet tok seks og en halv time om turen  gikk uten større problemer, men som endte opp med å ta hele ni timer, grunnet ekstremt, vriene tollbetjenter på grensen inn til Zambia og overraskende dårlig vei som for å gjøre det hele bedre var dekket av vann og søle på store områder! Så kjøring på venstre og høre side av veien var temmelig likt fordelt gjennom turen, for å unngå de værste hullene, vannet og søla. Vi var også farlig nære grøftekanter opptil flere ganger – og de to safaribilene gikk loddrett og vannrett på veien om hverandre, litt av en tur var det. Og det uungåelige skjedde safaribilen med alle AU studentene og Ingvil, bilen satte seg godt fast nede i gjørma! Så den siste biten frem til Lodgen, ble en del av oss puttet inn i den minste safaribilen, sammen med de som allerede satt der, og humpet videre i den.. Resten av gjengen kom etter senere, da de hadde fått hjelp av lokalbefolkningen til å grave opp bilen..

Vel fremme på lodgen ble vi først og fremst advart mot elefantene og flodhestene som vanligvis tuslet litt rundt hyttene vi skulle bo i, samt å mate apene, for da ble de visst helt ville! (det skal være sikkert og visst! En heldiggris fikk fatt på en uåpnet potetgullpose, åpnet den og spiste og koste seg noe innmari! Litt etter hoppet en apekatt opp og ned på spisebordet i restauranten på lodgen..! I løpet av den første kvelden, fikk vi også se en elefant som spiste og koste seg mellom hyttene våre og masse apekatter som også var skummelt nære hyttene og restauranten!

Lørdagen var det opp klokka fem om morgenen for å dra på morgensafari. Da fikk vi se massevis av elefanter, giraffer, antiloper, zebraer, vortesvin, flodhester (i vann), apekatter og masse fugler. Vi fikk også se en død giraffe, noe som ikke var et fult så vakkert syn, særlig ikke siden den var dekket av gribber som forsynte seg av den..!

Etter en liten hvil midt på dagen, ble det ny safari på ettermiddagen, såkalt nattsafari. Planene før denne safarin var store, særlig var planen å i det minste se en til av “the big five”, løve eller leopard, ettersom nesehornene var utrydet fra parken. Noe løve ble det ikke på oss, men likevel var vi strålende fornøyde over å ha sett to leoparder på veldig (nesten litt skummelt!) nært hold! Det er et veldig sjeldent dyr å se, så dette var stort også for lodgen, som skrev opp på en tavle at vi hadde sett dette. Vi fikk også se vannbuffalo, rompa og hodet på en hyene og skyggen og halen til en afrikansk sivet..!

Etter nattsafarien som var ferdig forholdsvis tidlig (åtte!) men bekmørkt var det de siste to timene, ble det god mat på lodgen og kortspilling, før det ble gjort tapre forsøk på å frata en stakkarslig edderkopp som krøp over senga mi, livet - og soving! Edderkoppen fikk tusle videre oppover veggen vår..

I dag gikk turen hjem fra Marula lodge tilbake til Korea Garden, innom et teksttilmarked, hvor vi etterlot oss masse dollar og dro hjem med masse flotte tekstiler, og stort mer enn bussmøte (som omhandler bussing kommende uke), litt gin and rummy og en episode med frustrerte fruer ble det ikke tid til..

Nok en gang var det søndag igjen og enda en uke har rast avsted her i varmen. Denne uka har vært ekstrem varm, uten noe som helst regn, det toppet seg virkelig i går da vi var på Lake Malwi igjen og svidde kroppene våre i alt for mange timer! (når vi snakker om sola (bokstavelig talt) så skal det sies at det akkurat satte igang et kraftig regnskyll utenfor hvinduet vårt..) Men uka til nå har vært fin. Det ble heller ikke noe bading i laken i går for min del, bassenget var flott denne dagen også

På fredag var planen å besøke krisebarnehjemmet igjen, men ettersom et forkjølelsesepidemi har spredd seg blant flere av oss studentene, var det en god del som sto over i fare for å smitte de små barna som har et veldig dårlig immunforsvar. Senere på kvelden ble det flott middag på Four Seasons hotel, så nattklubb. Det ble en veldig artig kveld så lenge den varte, men mange var slitne etter lange dager som hadde startet klokka seks for de fleste hele uka, så kvelden ble ikke så sein.

I dag har vi hatt en ny tur til flyplassen med en buss full av ballonger, for å møte Ingvild og Beinta som skal være her sammen med oss de siste to ukene. De var strålende fornøyd med velkomsten. Nå står litt timeplanlegging, slappe av og (muligens) noen episoder med frustrerte fruer, før vi tar med Ingvild og Beinta til Crossroads hotel senere i kveld ;D