Klokka er stilt til sommartid, fuglane kvitrar, det er varmare i været og Fredric går i kortbukser, sikrare vårteikn enn desse, skal ein lete lenge etter. Men det er også meir som melder seg denne tida for dei som er lenka til skolebenken, nemlig eksamenstida.

Første eksamen ut er skriftleg nynorsk, noe som forklarar kvifor eg skriv på nynorsk. Det er eit stort pensum som skal lesast og mye som skal lærast, ikkje minst korleis ein skriv nynorsk. Mitt råd til korleis førebue seg til ein slik eksamen, vil vere og først setje seg godt inn i pensum ved hjelp av lesing og notering (på nynorsk sjølvklart!). Det vil nok ta noen dagar og kome gjennom heile pensum, men eg lovar det er verdt det når ein sit der dei siste dagane og kan lese på eigne notat framfor lærebøkene på nytt.

Neste steg vil vil vere å lære eigne notat, og diskutere pensum med medstudentar. Av erfaring veit eg at det er til stor hjelp, for ein har ulikt syn på mye og saman kan ein få meir ut av pensum enn ein ville fått aleine. Eg vil nok anbefale at ein brukar eit par dagar saman med medstudentar på å diskutere pensum. Parallelt med dette bør ein ikkje gi opp sjølvstudiet av pensum. Det er viktig at ein ofte les over eigne notat for å lære dei.

Neste eksamen for tur, er matematikk og pedagogikk, munnleg. Rådet eg har der er å diskutere, demonstrere og vurdere saman med medstudentar. Målet med ein munnleg eksamen, er ikkje at ein får 8 timar til disposisjon og skriv ned det ein hugsar. På ein munnleg eksamen får ein heile 25-30 minutt til disposisjon kor ein skal overtyde ein ukjent sensor og faglæraren sin, om at ein kan heile årets pensum på rams!

Ein bør nok notere litt i førebuingstida til munnleg eksamen også, for å få ei oversikt over pensum og mogelegvis for å ha notat dei første gongene ein prøver seg framfor tavla og medstudentane. Det som uansett er det viktigaste før ein munnleg eksamen, er å øve seg munnleg, enten ein vel å øva seg med eller utan notat.

Eg håpar desse eksamensførebuingstipsa kan vere til hjelp for noen! Med det vil eg ønskje alle lykke till på alle eksamenar!

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way”  (Charles Dickens: A Tale of two Cities, 1859.)

Som Dickens har mange lyriske perspektiver på tidene som har vært og tidene som skal komme, har mennesker i dag mange ikke fult så lyriske perspektiver på IKT og læring. Noen mener at IKT kunnskap åpner veien ”direct to Heaven”, mens kritikerne hevder at det går ”direct the other way”, hvor nå enn det måtte være.

Skoler i Tyskland har kastet pcene ut av klasserommene, lærere kan for lite, motstanden mot IKT bruk i skolen er stor, men elevene foretrekker gjerne en undervisningsøkt på et datarom. Hvorfor har det seg slik at det er såpass ulike meninger om et redskap som har kommet med tiden, er nytt og spennende og åpner opp for en helt ny og informert verden?

Siden dette er en blogg om IKT og læring, begrenser jeg de ulike meningene om emnet til elevers og læreres. Kritikerne av lærerne har ofte en sammenheng med egne dårlig IKT kunnskaper. De har ikke fått muligheten eller vil ikke lære seg det som trengs for at deres kompetanse skal rekke over elevenes. Mange lærere frykter datarommet eller filmfremvisninger fordi de er redde for at de ikke skal mestre å få til det de burde som lærere. Løsningen, mener jeg ligger i mer kursing av lærere.

Mange lærere av den ”eldre generasjon” unnskylder seg med at det ikke er nødvendig å sende de på kurs, for det vil ta alt for langt tid å lære de det de trenger å lære for å være kompetente lærere. Selv om de har et år igjen før de når pensjonsalderen ikke gi de fritak for kursing i temaet. En klasse skal ikke lide av å ikke få IKT undervisning, grunnet en eldre lærer som nekter å innfinne seg i å lære noe nytt. For det har konsekvenser nettopp for denne klassen.  Er motstanden grundig begrunnet, bør det i det minste være mulig for elevene å få en ny lærer til å gi de den IKT undervisningen de har krav på. For digitale ferdigheter er en ferdighet som går igjen i alle fag i nåværende lærerplan, Kunnskapsløftet – 06, noe som bekrefter viktigheten av denne kunnskapen.

Hvorfor elevene trenger denne kunnskapen, kan en jo spørre seg om. Foruten om at Kunnskapsløftet sier det, at elevene har stor kunnskap om emnet da de fleste har tilgang til egen pc og internett i hjemmet og elevene synes å jobbe på data er gøy, så er det også et annet viktig argument som understreker viktigheten av IKT kunnskap for elever. Som jeg har poengtert tidligere har det digitale verktøyet kommet for å bli, og en kan ikke gjemme seg unna det for alltid. En vil møte det før eller siden. En fremtidig jobbkarriere uten noe som helst form for IKT kunnskaper, vil nesten være uoppnåelig. Jeg vil tørre å påstå at uten noe som helst IKT kunnskap er det bare en vei det vil gå, og det er ikke til himmels i noen jobbkarriere, men ”direct the other way”. Vil du som lærer risikere at du ikke fulgte opp og ikke ga eleven din muligheten til å sitte i kassa på rema en gang, vel, stell deg på bakbeina når kursdagen står for tur, ikke still!

2 april 2008 var dagen hvor studentene ved lærerutdanningen i Østfold stilte opp på årets datamesse på Høgskolen i Østfold. Det var en dag som bar preg av høyt volum, stands og flyers, samt ivrige studenter som pratet om alt innenfor sitt felt og som de hadde prøvd ut i praksis. Mange hadde med elever til å bistå, forklare og sjarmere mens andre studenter hadde andre virkemidler i bruk for å få publikum til sitt stand.

Som jeg har blogget om tidligere, baserte vårt praksisprosjekt seg på det å lage animasjonsfilm. Vår stand bestod av fire lærerstudenter, to elever og øvingslæreren vår og Kunnskapsløftet (selvfølgelig). Den bestod også av to pcer, et web-kamera, peipeile dough funny faces (moddeleire), en videokanon, et lerrett og selvsagt masse godt humør! På lerrettet viste vi resultatet elevene hadde laget når vi var i praksis, en animasjonsfilm på 15 minutter. Resten av utstyret ble brukt til å lage en ny animasjonsfilm, som elevene på egen hånd hadde ansvar for å lage, mens mange gikk rundt å så på, stilte spørsmål og ga skryt. Elevene vi hadde med viste gjerne frem og forklarte det de hadde lært. Det var en stor dag for dem og for oss, som også må si oss stolte av produktet vi hadde å vise frem på lerrettet. Vi var også temmelig fornøyde med flyersene vi delte ut.

Etter mange besøkende, pizza og brus var dagen omme. Vi var enige om at det hadde vært en artig dag, men også at det kunne vært en fordel om datamessa kunne vært litt senere på dagen, slik at flere kunne komme å se hva vi hadde å by på av tips, ideer og ikt i skolesammenheng. Min oppfordring er enten neste års datamesse blir tidlig eller sent på dagen, at den bør oppleves av lærere som ønsker å få inn mer ikt i skolefagene. Det vi har å by på er mye og variert, og jeg kan garantere at du ikke kommer til å forlate datamessa i Østfold uten noen som helst ideer.

Jeg og min strålende basisgruppe på lærerutdanningen har nå lagt 3 artige uker i praksis bak oss. Jeg vil gjerne fortelle litt om hva vi har bedrevet med når det gjelder ikt i skolen i denne praksisperioden og (minst like viktig!) hvorfor vi har bedrevet med nettopp dette! Temaet for praksisperioden var IKT, og sammen med vår øvingslærer ble vi fort enige om at animasjonsfilm var noe vi hadde lyst til å prøve ut med praksisklassen vår. Siden det å lage en animasjonsfilm er tidskrevende arbeid og har stort behov for tålmodige elever, var vi nødt til å dele elevene inn i mindre grupper på to til tre i hver gruppe. Vi fire studentene fikk to grupper hver å jobbe med i et prosjekt som skulle gå over fiire dager i samarbeid med elevene. Halve klassen fikk lage figurer av peipeile dough figurer (modelleire liknende greier) og animere i en hel dag, for så å bytte neste dag, slik at resten av klassen også fikk prøve seg. Dag tre og litt av dag fire gikk til redigering med elevene i grupper og fremvisning av det ferdige produktet satt sammen til mange småfilmer som hele klassen hadde vært med på å laget. Hvorfor animasjonsfilm? Det er enkelt, bare man har utstyret som trengs, samt at dette er gøy og det en kan flette inn så og si et hvilket som helst tema i prosjektet som samsvarer med Kunnskapsløftet. Vårt tema ble miljø.

Hvorfor animasjonsfilm samsvarer med Kunnskapsløftet?
Den generelle del av Kunnskapasløftet, “Det skapende mennesket” oppfordrer til å ta i bruk barnas kreative evner. “Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter.” Animasjonsfilm er en nokså ny og spennende metode lærere kan ta i bruk, for å få inn teknologi i faget.

Animasjonsfilm er noe som nevnes under digitale ferdigheter i faget kunst og håndverk. Da det nevnes spesifikt i lærerplanen som en grunnleggende ferdighet, betyr det at animasjonsfilm kan brukes på hvilket som helst årstrinn. I tillegg nevnes animasjonsfilm som et godt hjelpemiddel under grunnleggende ferdigheter i faget naturfag.

Ved å flette inn et tema som “miljø” i filmene, dekker filmen også andre kompetansemål enn kompetansemålet i norsk og sammensatte tekster etter 4. årstrinn, “lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde”. Når det gjelder temaet vi valgte ut, miljø, dekkes det av kompetansemål for naturfag etter 4. årstrinn som går ut på å “argumentere for forsvarlig fremferd i naturen”. For det er nettopp det elevenes filmer dreier seg om. Andre temaer kan selvsagt også brukes.

Elevene får også bra trening i samarbeid. “Framgang avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre.” For å lage animasjonsfilm, bør elevene jobbe sammen i smågrupper på to til tre. Sammen skal de lage en kortfilm og for at de skal få til dette, er godt samarbeid en forutsetning.

“Læring og opplevelse må sveises sammen” jamfør Kunnskapsløftets del om tilpasset opplæring. Animasjonsfilm er noe nytt og spennende, samtidig som det kan bli veldig lærerrikt, for dette synes elevene er gøy!

Det er altså min begrunnelse til hvorfor animasjonsfilm er et must i skolen, basert på hva som står i Kunnskapsløftet. Jeg oppfordrer andre til å prøve dette som undervisningsmetode. Det blir garantert en skusess blant elevene! Link til min basisgruppes hjemmeside og animasjonsfilmene som ble laget i klassen vi var i kommer så snart hjemmesiden vår er fungerende. 

Det digitale, det nye og spennende som inntar fler og fler elevers skolehverdag, men i hvilken retning drar ikt i skolen egentlig elevene? Mot større kompetanse og forståelse eller passivitet? Elevene, de kan. De har vokst opp med den slags moderne teknologi og kan en hel masse, ofte kan de mer enn læreren. Men det de kan er ofte spilling, chat og nedlastingsprogrammer, altså programvare som sjelden egner seg til skolebruk, med mindre læreren starter et chatnettverk som består kun av faglig, relevans, chattbrukerne imellom, eller finner et spill som elevene kan bryne seg på matematikk og samtidig er såpass artig at eleven ikke merker samspillet mellom spillet og læreboka. Nå vet jeg av erfaring både fra praksis og egen skolegang at det som skjer på datarommet er ikke alltid like faglig relatert som det burde være, dette gjelder spesielt eldre elever som dropper ut, fort oppdraget læreren har gitt dem blir kjedelig. Kaballer, 123spill og nettby, er nettsteder og spill som fort kan ta over interessen til elevene fremfor noen oppgaver som må skje digitalt, da det står i kunnskapsløftet at de skal kjenne til det digitale verktøy i ethvert fag. Ansvaret mener jeg i stor grad hviler på lærerens skuldre. Lærerne kan ikke nok om det digitale verktøy, til å bruke det til elevenes beste og lærdom, er ikke det tilfellet, er det ofte skolens økonomi og datamaskiner som er med på å redusere læreingsutbytte ved det digitale verktøy fremfor i klasserommet. I klasserommet kan læreren lett se hva elevene driver med på pultene sine, bak en pc skjerm større enn hodene deres, blir ikke den jobben like lett alltid. Men nå skal ikke jeg påstå at alle lærere er “grønne” når det gjelder fornuftig bruk av ikt i skolen. Om tre år kommer et flott kull som har toppkompetanse innafor området;) Men jeg har sett og tatt del i en del tilfeller som beskrevet ovenfor, både som elev og observatør, så jeg vet at tilfellene er gjenkjennbare. Jeg ønsker videre å bekrefte at jeg ikke er imot ikt i skolen, men jeg er imot unødvendig bruk av ikt i skolen, som ikke fører til noe særlig læringsutbytte. Er det tilfellet, mener jeg undervisningen heller bør ta plass i klasserommet!

Læreren har tre valg når det gjelder Ikt undervisningen ifølge Tom Erik Holteng, (http://www.ranablad.no/debatt/article2536257.ece). Læreren kan være den som har kontrollen over funksjonaliteten og styrer det som foregår. Læreren produserer innhold, strukturerer det og presenterer det for elevene, f.eks. via en power-point. Det passiviserer eleven. Holder det på i for lang tid, kan resultatet bli at eleven finner på noe annet å sysle med for ikke å sovne. Men lærerens innlevelse og forklaringer har naturligvis masse å si, så en power-point fremvisning kan være alle tiders med bra nok innhold og gjennomføring fra lærerens side, men det kan også bli kjedelig og føre til at elever ikke henger med. – for mye tekst og for lite bilde, kan være eksempel på en typisk power-point som ikke blir møtt med stor iver av elever. Et annet alternativ, er at læreren åpner for at elevene skal kunne være delaktige gjerne i form av gruppeorientert arbeid, mens lærerens rolle i størst grad går ut på å være en veileder og en faglig støttespiller, f.eks: ved at læreren først presenterer nytt stoff via power-point, eventuelt via en film, for så å gi elevene oppgaver til emnet som de kan jobbe med i grupper eller individuelt. En tredje mulighet er å gi ansvaret fult og helt til elevene, for så å la de presentere det de har kommet fram til. Alle tre mulighetene læreren har kan føre til god eller dårlig undervisning. Det kommer ann på lærerens egen kunnskap om Ikt og oppgavene, eventuelt måten pensum legges fram på. En film som utgangspunkt kan være strålende, men hvor strålende blir læringsutbytte om det følger med at elevene må vente i 15 minutter, på den eneste ikt ansvarlige på skolen som også er den eneste som klarer å trykke på play knappen for å få startet filmen. Det er noe jeg selv har opplevd, og da mister læreren fort lasset. Lærere må være oppdaterte og kunne det digitale verktøy litt bedre enn elevene, iallfall innafor emnet de skal undervise i, og de programmer læreren skal behandle i sine timer! Kan de ikke det, er oppfordringen at de lærer det, for det digitale verktøyet er kommet for å bli, og kan være en stor ressurs!

Hei. Dette er da Therese sin blogg. Her kommer det etterhvert en del blogger om ikt og lærerutdanningen, og kanskje en del blogger om andre rare greier^^