… og vi har vært i Malawi i en uke, allerede. Det har vært en uke som har gått veldig fort og vært fylt med nye bekjentskaper til mange flotte mennesker og mange flotte opplevelser!!

I går ble det en ny fridag i strandstol med sol, varme og bading. Etter en to timer lang biltur, 4 politikontroller, et mislykket forsøk på å få en politimann til å tro at Per Øyvind (fredskorpser!) kom fra Skandinavia og derfor var på tur med alle sine femten koner i bussen (!) og bestikking av en offentlig tjenestemann, kom vi frem til Lake Malawi! Å ligge langs strandkanten ved innsjøen var som å være på en hvilken som helst sydenferie, det var strålende sol (minst 30 grader varmt i skyggen, nærmere 80 i sanden! ja gikk på en bomtur da jeg trodde jeg skulle klare gå ut i sanden for å bli fotografert uten stygge slipperser!), musikanter som sang og spilte på selvlagede instrumenter (blant annet ved hjelp av bruskorker, imponerende!) og en flott langstrakt strand. Det var virkelig en hard avgjørelse å avstå fra å bade i det flotte, vannet, men med samtlige advarsler fra både Odd Eriksen og lærere som har vært her tidligere fra Kjølberg og HiØ, og kjennskap til faktaet at det å bade i innsjøer i Afrika er det dummeste man kan gjøre, så ble det ikke noe bading i det fristende vannet.. Til tross for at flesteparten av studentene, mannet seg opp og badet i sjøen, til tross for parasitten, de vet de risikerer å få.

Til gjengjeld, for oss pysene som ikke var så innmari interesserte i denne her parasitten, var det et nydelig basseng ti meter unna strandvannet, som holdt en fantastisk temperatur på nærmere noen og tredve varmegrader, nesten litt for varmt var vannet i dette bassenget…! Men det gjorde ikke noe for pingletherese, som vanligvis trenger samtlige overbevisninger om at vannet blir varmt så fort man kommer seg under eller å bli kastet ut i vannet ved hjelp av makt.. I dette bassenget tok meg ikke mer enn et par sekunder før jeg var under, til Siljes store overraskelse!

I dag tok morgensovingen helt av, kun en halvtime før frokosten ble ryddet bort var det ut å spise (halv ti!), siden dagens program ikke begynte før halv tre. Timene før foreldremøtet på Mwenyekondo skole, som var dagens program, gikk med på å fortsette å skrive av planene til praksislærerne våre og lese litt i lærebøkene og lærerveiledningene som brukes i fagene engelsk og matte.

På Mwenyekondo ble vi godt mottatt som sist, vi studentene ble plassert ved siden av hver vår afrikaner som oversatte det rektoren og lærerene fortalte foreldrene, det var veldig flott for oss, siden vi ikke er helt utlært i lokalspråket, Chichewa riktig enda…! (har forresten lært litt: Moni = hei, azungo = hviting (ja det har folk skreket etter oss samtlige dager! Er litt usikker på om dette ordet er skrevet rett) og zikomo =takk

 Temaene som gikk igjen var viktige temaer som hygiene, skolematpakke, kolera, vitser og at skolen ønsker seg en kopimaskin! Det var veldig lærerrikt å være med på et slikt foreldremøte å se hvordan det foregikk, selv om det var mye vi ikke forstod så lenge vi fikk hovedpoengene oversatt!

Etter foreldremøtet ble vi invitert hjem til rektoren på skolen, John, ved en “Follow the Leader” og vi fulgte etter han inn i huset hans (som var innenfor skolemurene) og fikk hilse på kona hans, en niese og en datter og ble servert kjeks og drikke. Etter noen minutter med skepsis om vi turde drikke av glassene som var satt frem, ble det skjenket opp brus og øl til oss og vi fikk se bilder fra vårt forrige besøk på skolen, som allerede var fremkalt! Vi fikk også se film fra elever fra 7 trinn fra fredrikstadskoler som var på besøk i høst og bilder av tidligere høyskolestudenter som har vært her i Malawi på praksis, i tillegg til at vi ble fotografert både sittende, stående og inne i huset deres og utenfor!

Etter besøket i rektorboligen, gikk turen til (italienske) Mamma Mia restaurant, før vi dro tilbake på hotellet og tar nå veldig snart kvelden, ettersom i morgen er det opp klokka seks (tilsvarer kl fem norsk tid!)

Den største opplevelsen fra dagens utflukter var at jeg endelig fikk se det første dyret (foruten om mygg og fluer), i eksotiske Afrika, uten at noen hadde sett det først og pekt og fotografert det! Det store, skumle dyret så jeg kun i en brøkdel av et sekund, og på en flott restaurant. Men hva jeg så, var det ingen tvil om, det var en rotte som pilte opp langs veggen på restauranten og forsvant gjennom et hull i taket…!

Uten om dette var det Elises bursdag i dag som ble feiret klokka seks på morgenen, samt på denne restauranten på kvelden. I tillegg hadde vi vår første praksisdag på skolene her i Malawi, men det ble ingen like spennende dag som vi hadde ventet, ettersom vi endte opp med å skrive av planene lærerne hadde laget for fagene engelsk og matematikk for de neste fire ukene, ettersom elevene hadde eksamener hele dagen.

I dag skulle vi etter planen ha vår første observasjonsdag på skolen vi har blitt delt inn til å undervise på, men ettersom det var en stor helligdag i Malawi i dag, endte vi opp foran et basseng på et luksushotell i Lilongwe (Mette Marit har bodd på dette hotellet under sitt opphold i Norge! Så det var flotte greier!). Helligdagen, forstod vi at var til ære for en veldig viktig frihetsforkjemer, siden mannen er avbildet på alle seddelene myntenheten i landet har, men da vi spurte beboere om hva de feiret, om det var mannens fødselsdag, død eller annet, stilte de seg uvitende til det.. Men feires skulle han, den 16. januar! Den største markeringen av dette vi så noe til var at Supermarkedet var stengt da vi kom dit i femtiden, men utenom det fint lite oppstyr rundt mannen. Men nå skal det jo sies at vi tilbragte mesteparten av dagen bak store porter ved en flott bassengkant også, så det kan jo ha skjedd mye på utsiden av de portene.

Resten av dagen etter besøket på Capital, som hotellet het, gikk med på å ignorere gateselgere, søke tilflukt fra gateselgere i souvernirbutikker, nok en bomtur når det gjaldt å utforske nye spisesteder og nok en middag på Korea Garden!

I dag har vi besøkt Malawis SOS barneby som etter forholdene å bedømme skårer høyt blant verdens beste barnebyer, forvillet oss inn i en bil/mekanikk gate samt gått langt for å finne et passende spisested!

Bak murene på barnebyen, som strakte seg over et digert område, fikk vi se mange flotte bygninger, klasserom, uteplasser, lekeapparater og mange barn med digre smil om munnen, matpakke i en hånd og en vinkende annen hånd. SOS barnebyer, er på en måte en ”by” som består av et bosted for foreldreløse barn, samt ”foreldre” og ”søsken” de kan forholde seg til og gjerne en barnehage og en skole. Barnebyen vi var i i dag hadde også to ungdomshus, et til jenter og et til gutter, der de som har fylt atten og ønsker å studere videre etter skolen innenfor barnebyen får et hjem å komme hjem til utenfor ”moren” deres hjem som de gjerne har vokst opp i. I barnebyen i Malawi, er det 150 barn som bor fast, men hele 750 elever som går på skole. Barna som bor fast i barnebyen er gjerne foreldreløse barn som for øvrig også har førsteretten til skoleplassene ved skolen, mens mange av de andre elevenes foreldre er nødt til å betale en semesteravgift for at barna deres får gå på den samme skolen. Slik og ved hjelp av sponsorer (en av dem den svenske kongefamilien, noe Lynn virkelig frydet seg over da vi i en leilighet vi besøkte i barnebyen hadde fikk se et bilde av den svenske og ikke den norske, kongefamilien innrammet på veggen deres), blir barnebyen finansiert. Denne barnebyen hadde også en klasse for barn med spesielle behov. Det så ut til at de barna ble veldig godt ivaretatt!

Etter en omvisning i klasserom og utearealer på skolen, fikk vi se på stedene disse foreldreløse barna bor på. Vi fikk ta en titt i et av husene fjorten barn og to ”mødre” holdt til, og ble overrasket over standarden på disse husene. De var store, rene og fylt med flotte møbler, tv apparater, kjøleskap, plakater og mengder av klær. En temmelig stor forskjell fra boforholdene vi fikk se til barna ved Chankhandwe. Men det var flott å få lov til å se at penger fra faddere og andre sponsorere kan gi et slikt bra resultat, for denne barnebyen hadde virkelig et imponerende skolesystem, og fortsetter de å få sponsorer, vil dette hjemmet muligens bli et hjem for flere heldige barn.

Etter SOS barnebyen og litt lunsj, ble vi noe bedre kjent med hovedstaden vi bor i, gjennom en tre timers lang gåtur, gjennom et marked, klesbutikker, supermarkeder, og leting etter et anstendig spisested. Det endte med at vi ble pekt på og ledd av, av en gjeng gateselgere, som fant stor glede i å se en gjeng hvite jenter + Kim surre rundt blant salgsbodene som alle inneholdt bildeler og afrikanere, og fint lite jentevennlige ting. Deretter var planen å finne et annet spisested enn Korea Garden, så vi prøvde ut nabo hotellene, men endte opp på hotellet vårt, da vi så grunn til betviling av standarden på nabohotellenes mat for våre norske mager..

Uttrykket som de alle snakker om når det kommer til Malawi; “the warm heart of Africa”, var et uttrykk vi virkelig fikk et begrep om etter dagens besøk til en tredje offentlig praksisskole, Mwenyekondo! Allerede før bussen vår kom inn portene på skolen, stod en stabel med lærere, foreldre og bestyrere av skolen klare der bussen stoppet like utenfor skolen, og satte i gang å synge og danse for oss! Etter opptredenen deres håndhilste vi og ble ønsket velkommen av hver og en av de! Det var virkelig litt av en velkomst!! Deretter hilste rektoren ved skolen spesielt på de studentene som skal ha praksis på denne skolen og ga de praktiske beskjeder, før han tok oss alle med på en omvisning på skolen. Det var en diger skole vi fikk se, riktignok var en god del av elevene (1-4) trinn ferdige for dagen, ettersom vi kom til denne skolen først i totiden, likevel fikk vi hilse på de elevene som fortsatt hadde timer. Mange av disse hadde dårlig med pulter og krakker til å sitte på, så i klasserommene vi var i var det flere elever som var nødt til å sitte på gulvet, en av klassene hadde ingen krakker eller pulter, så i denne klassen satt de alle på gulvet. Likevel var det sprudlende gjenger av glade barn som var kjempeglade for å se oss, vi møtte og ble presentert for. Etter denne runden i klasserommene, fikk vi se hva Girls Promotion Club på denne skolen hadde jobbet med. Blandt annet hadde de pyntet opp og dekorert et stort rom, der vi senere fikk bli bedre kjent med lærerstabben, samt at de viste frem klesplagg de hadde strikket og sydd. Deretter fikk vi se opptredener av sang, dans, trommespilling, samt et imponerende akrobatshow fra noen av elevene fra skolen. Vi fikk også hilse på de elevene rektoren ved skolen ved hjelp av MIC prosjektet hadde fått tilbake på skolen etter at de hadde droppet ut.

Etter at vi hadde fått en omvisning på skolen, samt sett hva enkelte av elevene kunne vise oss, fikk vi bli med inn i rommet, Girls Promotion jentene hadde pyntet opp desto enda mer. Stoler var satt frem til følget som hadde blitt med oss studentene fra Fredrikstad om lørdagen; Tor Arne og kona hans, Oddvar og Kjersti (arbeider med MIC prosjektet) og Kari. Mens det var satt frem stoler til lærere og oss studentene i resten av rommet. Her ble det holdt taler om hvor glade de som jobbet på skolen var for Tor Arnes deltakelse i et samarbeidsprosjekt med nettopp denne skolen, om hvor velkomne vi studentene var, en av lærerne sa at vi veldig gjerne måtte bli statsborgere i Lilongwe for de synes det var så flott å ha oss på besøk på skolen av oss fra Norge. Etter en god del taler fra rektorer (Tor Arne og John fra denne skolen), studieinspektøren, MIC (bensinflaggfyren, som vi enda ikke helt har fått med oss navnet på) og en presentasjon av alle oss studentene. Etter denne presentasjonen, ville rektoren fra Mwenyekondo veldig gjerne at vi skulle synge sangen vi sang under middagen første gang vi hilste på de, som da var en veldig tilfeldig og ikke en særlig gjennomtenkt sang… (jeg gikk en tur på stien…..), rektoren synes det var en kjempeflott sang og nynnet ko-ko, ko-ko flere ganger under besøket! Deretter var det tid for dans. Første som ble utfordret av rektoren var “lærerne” fra Norge, som skulle danse med lærerne fra Mwenyekondo, deretter var det oss studentenes tur til å vrikke på rompene våre med de afrikanske lærerne, før de så ønsket at vi skulle danse en dans for dem. Det var en utfordring vi ikke helt hadde forventet så tidlig i oppholdet, så der skal det sies at vi stod der et øyeblikk som en saueflokk og lurte litt på hva vi skulle finne på, men etter den noe flaue opptredenen ble vi fortsatt ønskelig hjertelig velkommen til skolen og fotografert sammen med lærerne!

Før besøket på Mwenyekondo, var vi på besøk på Bambino, en privatskole der førskolelærerstudentene skal ha praksis. Det var en fantastisk flott skole, hvor en så tydlige kontraster mellom denne skolen, hvor det koster ca 2000 norske kroner i semesteret å gå på (det er veldig mye penger for menneskene som bor her, med tanke på inntektene de får!), og de tre offentlige skolene vi har sett. Bambino hadde flotte bygninger, et flott læreværelse og elevene hadde faktisk bunker med lærebøker på pultene sine. Vi kunne også se på elevene at dette var barn fra velstående familier, både ved at de hadde rene klær, flott og stelt hår, ble hentet fra skolen i flotte biler, i tillegg til at flesteparten av disse elevene hadde sko! Det er nemlig ikke en stor selvfølgelighet, men heller et nokså stort privilegium for menneskene som bor her. Det var veldig trivelig å møte personalet på denne skolen og få muligheten til å se hvor stor forskjell det kan være på skolene.

I morgen skal vi besøke SOS barnebyer, så det kommer nok til å bli en veldig spennende dag!

Dag en i Malawi, ble dessverre ingen aktuell blogg, til tross for at det var nok å skrive om, men grunnet 46 timer uten søvn + en smådårlig reisemage ble en skypesamtale hjem, deretter ni timer med søvn det som var det mest fristende, etter å ha hilst på rektorene ved skolene vi skal ha praksis på i går kveld. Vi har alltså kommet oss vel frem, med alle i god behold, meste parten av bagasjen fikk vi også i god behold, foruten om Elise sin, som hun stakkars pent må vente et par dager på å få.

På flyplassen i Lilongwe ble vi møtt av en gjeng med norske flagg (norske fredskorpsere og deres to barn), rektorer og skolesjefer ved skolene vi skal utføre vår praksis på. Utenfor flyplassen ventet en buss (med 25 sitteplasser) som ble fylt til randen av 16 kofferter, håndbaggasjer, samt 19 mennesker!

I løpet av bussturen, fikk vi oppleve en buss som gikk tom for bensin midt i et lyskryss, som ble ordnet opp i fort ved hjelp av en rask MIC arbeider (høyt ansett person som blant annet jobber for å få elever som dropper ut av skolen tilbake på skolebenken), en dieselkanne og et norsk flagg. Ellers på turen passerte vi et nydelig landskap, fylt med mennesker på alle kanter, noen arbeidet på veikantene, mens andre gikk langs veikanten med barn på ryggen, kurver på hodet eller planter eller ved på skulderen (store mengder!). Det var utrolig i seg selv og se så mange mennesker gå rundt langs veien og drive med sine aktiviteter, men det at en god del av de stoppet opp og smilte og vinket til oss i det bussen passerte, var noe som virkelig fikk oss til å føle oss desto mer velkomne!

Når vi kom frem til hotellet, Korea Garden Lodge ble vi møtt med et veldig trivelig personell som ordnet det slik at alle ble fornøyde med romfordelingen! Når rommene var fordelt var mitt største ønske å få vekk en fryktelig magepine og sove noen timer, men ettersom vi skulle spise middag med rektorer fra de fire skolene vi skal ha praksis på og fredskorpsere på kvelden, ble det kun tid til en liten hvil og en dusj, før middagen, deretter en god natts søvn godt innpakket i myggnetting!

I dag har vært en dag hvor mange inntrykk har satt seg. Etter frokost gikk turen til Chankhandwe Primary School. Vårt første møte med disse skoleelevene er vanskelig å sette ord på! Allerede på vei inn på skolen, i bussen, løp flere elever på sidene av bussen og vinket til oss. Når vi kom inn på skolen ble vi møtt av enda flere elever som samlet seg rundt oss, vinket både fra andre ender av skolegården og fra klasserom. Til og med når vi fikk omvisning i skolens ulike trinn, samlet det seg elever utenfor gitterne (hvinduene) i klasserommet. Vi ble også introdusert til lærestaben ved skolen og fikk være med på en gåtur like utenfor skolen der vi møtte mange barn som hadde droppet ut av skolen av ulike grunner. De hadde historier å fortelle! En mor fortalte om sitt barn som skulle ha begynt på skolen for en uke siden, men var for sjenert til å starte, hun fulgte heller i sin mors skjørtekant med en maiskurv på hodet. En gutt som stod like utenfor skolen og grillet noe rare greier, fortalte at han ikke ønsket å gå på skolen, men heller hadde startet sin egen business, (han stod like utenfor skolen og oppmuntret flere av skolens elever til å droppe ut for å starte egen business), en annen gutt, 17 år som derimot hadde store ønsker om å gå på skolen, fikk ikke lov ettersom foreldrene ikke hadde råd til å kjøpe nye klær til ham, og han kun hadde de klærne han stod og gikk i. Disse klærne så ikke særlig pene ut ettersom familien heller ikke hadde råd til såpe.

Hvordan dette ga inntrykk på oss, vel kan jo starte med å si at flesteparten av oss studentene var rørt til tårer allerede i bussen på vei inn skoleporten…! Det var helt fantastisk å møte disse elevene. Etter å ha hilst på de ulike klassene fra 4 – 7 trinn, fikk vi alle plante hvert vårt tre på skolen, så Odd Eriksen, nå håper vi du kan skaffe nok midler til å sende oss tilbake hit til neste år, slik at vi kan holde trærne våre ved like!! Dette stedet og menneskene er fantastisk, det kan virkelig ikke beskrives med ord, ikke en gang bilder kan sette ord på det vi i dag fikk se, både på Chankhandwe og Chatuwa skole (som vi besøkte etter Chankhandwe). På begge skolene fikk vi møte rektorer, trivellige lærere og elever. Vi fikk også se sang, dans og og høre marimbaspilling av lærere og elever. Vi fikk også en liten sniktitt på noe av det Girls Promotion Club ved Chatuwa har sydd av skoledrakter og andre klær og duker.

I morgen står de to neste skolene på programmet, Mwenyekondo og Bambino, onsdag besøk i SOS barnebyer, før vi torsdag og fredag skal tilbake på den skolen vi studentene har blitt delt inn i grupper til. På disse skolene skal vi kun observere de to første dagene, før vi settes i gang til full undervisning fra mandag av. Det er programmet vårt som er bestemt så langt. Det skal også sies at vi storkoser oss her i varmen. Har enda ikke møtt på de helt farlige dyra enda, og håper det forblir slik, så så langt stortrives vi!

Siste kvelden på hele fem uker + to dager som tilbringes hjemme i Norge i dag! Naturlig nok har dagen bært preg av hopping på kofferten får å få lukket den, for så å veie den og finne ut at den inneholdt hele 8 kilo for mye.. Det ble dermed en grunndig utvelgelse, og etter en god del veiing, vurdering og utplukking, kan jeg nå stolt si at koffertens vekt er 19,5 kilo tung, (godt) under maksimalvekt med andre ord. Det skal bli spennende å se hvor lite den veier på hjemturen da alle sommerklær (noe som kottet mitt hjemme fortsatt svimler av), er lagt igjen til noen som har mer bruk for de enn meg

Jeg kan på ingen måte si at jeg kan se for meg hva som venter når flyet lander i Lilongwe, jeg venter også fortsatt på at det skal gå skikkelig opp for meg at jeg er en av de heldige studentene fra HiØ som har blitt plukket ut til å få praksis i Malawi! Men det er nok noe som går virkelig opp for meg når flyet letter fra Gardermoen i morgen klokken 17.35. At det som møter meg på det nye kontinentet kommer til å bli en stor opplevelse, er jeg ikke i tvil om! Så det er ingen kalde føtter ute å går, heller nysgjerrighet, spenning og oppdagelseslyst som beskriver magefølelsen best.

Om mindre enn 24 timer letter flyet….  ;D